Dramafag på skolen

Skuespiller

Drama er et fag mange har hatt på et eller annet tidspunkt i skolen. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. De som liker teater og drama har da hatt dramafag på teaterskolen før de ble ferdig utdannet som skuespillere. I dag er det dessverre ikke slik lenger. Dramafag på skolen har flere steder blitt fjernet fra timeplanen eller det har blitt mindre undervisning. Dette skyldes flere ting, men en medvirkende årsak er helt sikkert at vår verden har blitt mer og mer digitalisert og dermed har behovet for undervisning i dramafag blitt mindre.

Dramafag på skolen

Dramafag på skolen finnes dog fortsatt og har ikke blitt helt borte ennå. Faget er et kunstfag og her lærer elevene forskjellige teknikker som minner litt om teater. Drama er i utgangspunktet læren om fiksjon. Dette skal forstås på den måten at når du lærer drama, så må du sette deg inn i fiktive eller oppdiktede situasjoner. Læren om drama er da å agere i forhold til en situasjon. Dette kan være at du skal være en brannmann og skal redde en person ut fra et brennende hus eller bare forestille deg at et tau på bakken er en elv, som du skal seile ned. Fordelen med en slik agering er at elevene blir bedre forberedt til å takle dramatiske situasjoner som kan oppstå i hverdagen.

Forskning viser at dramafag hjelper

Et forskningsprosjekt har vist at ungdommer som har dramafag på skolen scorer bedre på en rekke punkter enn dem som ikke har drama. De elever som deltar i dramaundervisning føler seg blant annet mer trygge på å lese, forstå oppgaver og å kommunisere med andre mennesker.

Dramaelevene viser også mer empati, takler stress bedre og er flinkere til å løse et problem. De liker skolen og skolerelaterte aktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Dette er resultater som viser at dramafaget har sin plass på skolen og er et fag som gir god mening for elevene. Det viser seg også at de samme elever blir mer tolerante overfor minoriteter og utlendinger, samtidig som de er mer aktive borgere, ikke bortskjemte drittunger med kule solbriller som ikke forstår andre kulturer. Det siste skal forstås på den måten at de uttrykker sin mening offentlig, stemmer oftere og engasjerer seg for samfunnet.

Dramaanalyse

Dramaanalyse

Drama er oppdiktede , og er en av de tre fiktive hovedsjangerne. Drama er skuespillerkunst og sees på teaterscenen eller filmer. Drama kan også leses i manuskripter. Det finnes mange former for drama f.eks. tragedie eller komedie, og handle om kjærlighet, utroskap, løgn, glede eller alt annet vi mennesker foretar oss. Drama skal ses som en helhet, men består av mange delelementer f.eks.: Replikker, rekvisitter, scenografi, musikk, andre lyder, virkemidler, spesialeffekter osv.

Analysemodell for et drama:

1. Tittel?

2. Forfatter? Regissør?

Hvem har skrevet manuskriptet? Regissert? Laget kulisser? Kostymer? Kjenner du noe til disse personene?

3. Når er dramaet skrevet?

4. Har du opplevd eller lest det? Hvor? Når?

Navn på teater? TV? Andre steder? Hvordan var opplevelsen?

5. Referat av handlingen

Gi et referat av handlingen. Er det en forteller, eller får du handlingen gjennom skuespillernes opptreden? Vurder tiden både språklig og historisk.

6. Beskriv delelementene i dette dramaet

Hva er med? Skuespillere? Replikker? Sceneskift? Virkemidler? effekter? Lyder? Musikk?

Annet?

7. Hvis det er et manuskript vurderes følgende:

Direkte tale/Replikker? Vurder: Lengde? Ordvalg? Virkning? Pos/neg? Slang? Ironi? Annet?

Regibemerkninger.

Regibemerkninger er forfatterens anvisninger til regissør og skuespillere om f.eks. tilrettelegging av scene, lyder, lys …

8. Hva er hovedtemaet? Nevn evt. også sidetemaer!

9. Skuespillere?

Hovedroller? Biroller? Statister? Hvem?

10. Lag en personkarakteristikk av alle hovedroller!

11. Vurder birollenes og statistenes betydning!

12. Sceneskift/akter?

Akter: Ofte 3 eller 5 akter (som brukes til skifte av kulisser, pause, osv.)

Scener: Hvor mange ganger skifter man ut personer på scenen?

Er det en 3-akter eller en 5-akter? Hvordan skiftet det mellom scenene? Aktene? Kulisser?

Er det en sammenheng mellom start og sluttscene?

13. Spenning? Hvordan og når utløses og viste spenningen, det morsomme. Hva er interessant? Spennende? Uhyggelig? Morsomt? Alvorlig? Annet?

Ved 5 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre.

Konflikten når høydepunktet sitt.

Konflikten og løsningen vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

Ved 3 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre, Konflikten når klimaks. Konflikten og løsning vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

14. Hvordan er dramaets scenografi og rekvisitter?

Beskriv scenerommet i de forskjellige scenene/akter!

Hvordan passer skuespillere og rekvisitter med dramaets innhold?

Beskriv kostymer! Tidsbilde?

15. Hvordan passer overskriften/tittelen til dramaets innhold?

Er den dekkende?

Er den misvisende?

16. Analyse av dramaets problemer

Hvilke problemer reises i dramaet? Ble de løst? Hvordan? Er det snakk om en ond sirkel?

Gis det en løsning på hvordan man kommer ut av denne onde sirkelen? Har DU en løsning?

Kan de løses? Vil problemene etterlate spor i fremtiden? Er de involverte personene oppmerksomme på eller skyld i problemene? Hvem eller hva er årsak til problemene?

17. Hvilke valg tar hovedpersonen (eller hovedpersonene) i dramaet?

Analyser 1-3 viktige valg: Er det et godt eller dårlig valg? Er han/hun alene om å ta valget? Lokket han/hun? Hvorfor og når tas valget? Hvilken betydning får valget for personens liv? For andre? Ville DU ta det samme valget? Begrunn! Har personens alder/køn/utdannelse osv. en betydning for valget?

18. Er dramaet subjektivt eller objektivt?

19. Kommunikasjonssammenhenger:

Avsender?

Budskap?

Mottaker? Målgruppe? Er mottaker og målgruppe den samme?

20. Sett hovedtemaet i perspektiv!

Hva kan vi lære av dramaet? Begrunn!

21. Sammenlign med andre drama du har lest eller sett!