Har du et dramatalent?

Dramatalent

Drama har eksistert som kunstform siden de gamle grekerne. Det finnes utallige artikler om dette! Det er også herfra at de berømte maskene stammer fra, dem du gjerne ser på teaterprogrammer og lignende. Drama er en av få ting som i utgangspunktet ikke er så mye annerledes enn det var den gangen. Selvsagt er det annerledes med drama på film, men på teateret er det fortsatt skuespilleren som står på scenen og underholder. Vi kaller det underholdning uansett om det er en tragedie som fortolkes på scenen eller en komedie. Det er uansett en opptreden for et publikum som har kommet for å se på.

Dramafag på skolen

Første gang du stifter bekjentskap med drama er gjerne på ungdomsskolen eller videregående. Det var flere skoler som kunne tilby drama som fag før i tiden, men det finnes fortsatt noen skoler som har drama på programmet. Her lærer du ulike teknikker innen teater. Når det gjelder drama så er mye av det man lærer evnen til å sette seg inn i oppdiktede situasjoner. Drama er egentlig læren om fiksjon, men kan fortolkes på mange måter.

På ungdomsskolen og videregående er det vanlig å lære seg å sette seg inn i en spesiell situasjon. Det kan f.eks. være at du er en politimann som skal stoppe et ran. Her må du vise at du kan sette deg inn i politimannens situasjon og agere som han. Dette er også nyttig å kunne i andre situasjoner og gjør at man blir bedre til å takle uventede begivenheter i hverdagen.

Det store spørsmål er ofte om du har et talent for drama?

Det er vanskelig å si om du har et talent for drama. En forutsetning for å lykkes er at du liker å stå på en scene, underholde andre og bruke kroppen din. For det er ikke kun det mentale som brukes innen drama, det er også en del bevegelser som gjør at du må være i rimelig god form. Men når du har drama på skolen så merker du ganske kjapt om det er noe du liker. En dramalærer ser fort om du har et talent for drama og kan hjelpe deg videre hvis du har lyst til å utdanne deg innen teater og drama.

Gode dramaskoler

Skole

Mange har på et eller annet tidspunkt hatt drama som skolefag, og dette blir flinke elever. Selv om det dessverre har blitt tatt bort fra timeplanen flere steder, så er det fortsatt mange som får prøve seg på ungdomsskolen eller videregående. Flere får smaken for teater, rollespill og det å stå på en scene og ønsker å utdanne seg videre innen drama. Er du en av dem som har begynt å drømme om å bli skuespiller, så er det viktig å finne en god dramaskole som kan hjelpe deg med å komme nærmere drømmen.

Hva er dramafag

Drama er hva vi kan kalle et kommunikasjonsfag. Her lærer man å kommunisere gjennom skuespill og andre kunstformer som brukes på et teater eller på film. Man bruker kroppen sin til å agere og spille rollespill. I begynnelsen skjer læringen gjennom lek og aktiviteter som er morsomme for de som deltar. Men etter hvert som man slutter på videregående og kommer inn på en dramaskole, så blir det mere «alvor» og lærdom om ulike typer drama som kan fortolkes på forskjellig vis. På Lenkekatalogen finner du lenker til ulike drama!

For å bli god til drama er det viktig at man er utadvendt og liker å opptre foran andre mennesker. Når det gjelder drama så er det også viktig å kunne sette seg inn i ulike roller samt lære tekster utenat. Man bør også ha en god evne til å tolke litteratur og kunne lese høyt med innlevelse, slik at de som hører på blir engasjerte.

Gode dramaskoler

Utdanning til skuespiller innen teater og drama finnes flere steder i Norge. Det er mulig å søke inn på et årsstudium hvor man kan gå på en ettårig teaterlinje. Dette kan være en god idé om man er litt usikker på om valget av karriere er det helt riktige. På den måten får man et veldig godt innblikk i drama og teater. En av de bedre skolene er Høgskulen i Volda.

Det er flere skoler som tilbyr en bachelor i drama og teater, men de to beste skolene er Høgskolen i Oslo og Akershus samt NTNU i Trondheim. For å komme inn må man ha generell studiekompetanse og i Oslo er det nødvendig med min. 39,1 poeng. I Trondheim er kravene litt lavere og her holder det med 31,3 poeng. Studiet varer i tre år og gir deg 180 poeng samt en tittel som bachelor innen drama og teater.

Drama – Hvem blir god?

Skuespillere

Drama har eksistert i tusenvis av år og stammer fra det antikke Hellas. Opprinnelig ble det sett på som noe poetisk og det menes at det var Aristoteles som var den første til å skrive et dramatisk verk. De to berømte maskene, som vi ofte ser i forbindelse med kategorien drama på diverse teaterplakater rundt om i verden, stammer også fra Hellas. Disse maskene assosieres med drama og stammer fra to greske beskyttere, Thalia og Melpomene. Thalia er beskytteren for komedie og står bak det leende ansikt, mens Melpomene er beskytter for tragedien og står bak det gråtende ansikt.

I dag kan drama være mye forskjellig

I antikken og i årene fremover var grensene trukket opp på en helt annen måte enn det er i dag. Når folk var på forestilling, så visste de at dersom det var tragedie på programmet, så var det tragedie de fikk se. I dag dekker drama over mye mer og grensene har til en viss grad blitt visket bort. Vi ser dramaoppsetninger som er kombinert med musikk og dans. Musikaler innen dramasjangeren er et annet godt eksempel på andre former for oppsetninger. Det finnes også drama i operaen, men her synges det kun og som motsetning har vi lesedramaer hvor oppsetningen er en dialog som leses opp. Disse lesedramaene var veldig populære på mange romerske amfiteatre i antikken. Med de mange ulike typer drama som finnes stilles det også store krav til skuespillerne som er med i slike forestillinger. Derfor kan vi si at de som klarer å være veldig allsidige og gode innen vanlig teater, musikk og dans, også gjerne er de som blir de beste skuespillerne (her er den best betalte) innen sjangeren drama.

En blanding av talent og læring

De som blir gode kan i mange tilfeller allerede «spottes» av lærerne på skolen. Her jobber de daglig med drama og teater og kan følge med på utviklingen av elevene. Noen har mer talent for skuespill enn andre, men det er selvsagt også mulig å bli god i drama gjennom læringsprosessen. Når de lærer drama på skolene, så skjer det gjerne gjennom forskjellige teknikker innen skuespill, men først å fremst skjer det ved å lære om fiktive situasjoner. Det er på denne måten elevene blir bedre til å mestre de mange ulike former for drama som de vil komme ut for i løpet av karrieren. Se dramaskoler på lenkekatalogen Newindex.no.

De beste dramaskolene i verden

Drama kan vel godt kalles for en av de eldste underholdningsformer i verden. Vi skal helt tilbake til de gamle grekere for å finne opprinnelsen til drama, og de første verkene ble skrevet av Aristoteles. Det er også her de kjente maskene som kjennetegner drama stammer fra. Maskene kommer fra de to greske beskytterne, Thalia og Melpomene. Thalia var beskytteren for komedie og er dermed det leende ansikt. Melpomene var beskytter for tragediene og er dermed det gråtende ansikt. Er du en av dem som har prøvd seg på dramafag på videregående og har lyst til å utdanne deg innen drama og skuespill, så har du kanskje lyst til å gå på en av de beste skolene? Men da er det bare å ta fram kredittkortet (Anbefaltekredittkort.no), for disse skolene koster! Det er flere nordmenn som har reist til USA for å prøve seg innen drama og flere av dem har også hatt suksess. Men hvilke skoler er de beste?

Verdens beste dramaskole

Det er liten tvil om at The Juilliard School i New York er den beste dramaskolen i verden. Her er det mulig å ta en bachelor i det som kalles Fine Arts. Det er dog ikke enkelt å komme inn på skolen, det må man være klar over før man søker. Det er rundt 1 500 søkere hvert år og kun 18 plasser. For å komme i mål må man gjennom tre runder med audition, men så er man også klar til å gå i fotsporene til stjerner som Kevin Spacey og Kelsey Grammer for å nevne noen. Programmet er tøft, men ekstremt lærerikt. Her er det skole fra morgen til kveld alle ukedagene og kanskje åtte timers prøver på lørdager.

Andre veldig bra skoler

Det finnes også andre bra skoler. En av dem er Yale School of Drama i New Haven, Connecticut. Her har det gått mange kjente skuespillere, vi kan nevne Meryl Streep, Paul Newman, Sigourney Weaver og Angela Bassett. Alle har begynt på denne skolen og kan takke dette fantastiske studiet for at de har kommet så langt som de har.

Tisch School of the Arts i New York er også blant de absolutt beste dramaskolene som finnes. Her er de fleste studier innen film og teater samlet, noe som gjør det mulig å få et innblikk i mange andre deler av det vi kan kalle underholdningsbransjen. Av kjente skuespillere som har gått her kan nevnes Alec Baldwin og Philip Seymour Hoffman.

Lære drama på skolen

Skuespillere

Drama er noe de fleste kjenner til, uansett om det er drama fra virkeligheten, en film på kino eller et teaterstykke. Ordet drama betyr egentlig handling og vi bruker det hele tiden. Hver gang det skjer en handling, uansett om det skjer for oss selv eller vi leser om det i media, så er det egentlig drama. Ordet drama brukes også på andre måter og når det har skjedd en ulykke, så beskrives ofte situasjonen som dramatisk. Det er en hendelse som fortsetter.

Drama på skolen

På skolen er drama gjerne et eget fag, som også omtales som et kunstfag. Her lærer vi ulike teknikker som kan minne litt om teater. Derfor er også teater og drama ofte tett tilknyttet hverandre som en kunstform. Når vi skal beskrive hva faget drama innebærer, og hva du kan lære når du har drama på skolen, så vil mange ofte si en form for fiksjon. Drama er å leve seg inn i en oppdiktet situasjon eller som en oppdiktet person. Dette kalles for agering og er jo litt det samme som på teateret.

Du skal late som om du er en annen og at du befinner deg i en situasjon utenfor virkeligheten. Dette kan gjøres med ulike utgangspunkter:

Ved å agere forskjellige personer i bestemte situasjoner er det mulig å lære noe om hvordan man skal takle en slik situasjon i den virkelige verden. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan bruke drama på skolen til å innøve ulike situasjon som kan oppstå og dermed bli bedre til å takle dem om samme situasjon skulle oppstå en dag i hverdagen.

En kan for eksempel agere en person som er i en dramatisk økonomisk situasjon, hvor en må ty til dramatiske virkemidler for å komme seg ut av denne situasjonen. F.eks. å ta opp lån hos noen tvilsomme personer eller ta opp et dyrt forbrukslån (anbefalteforbrukslån.no).

Gjenstander

Men drama kan også være å late som om at man holder noe i hånden som egentlig ikke finnes eller at det befinner seg en ting i lokalet som ikke er der. Det er igjen fiksjon og noe man lære i en dramaklasse. Du kan f.eks. late som om du skal sette et glass på et bord eller at du tar en flaske ut av kjøleskapet og drikker av den. Dette er eksempler på drama ved hjelp av gjenstander.

Rollespill er også en del av det å lære drama på skolen. Her later du som om du er en annen person. Dette kan være en kjent person eller en person som har en spesiell funksjon. Skal du sette deg inn i rollen til en brannmann, så må du late som om du slukker en brann, klatrer på en stige eller andre situasjoner du kommer på.

Hvordan lære drama

Skole

Drama utspiller seg i det daglige og gjerne i forbindelse med dramatikk som vi leser om på nettet eller ser på TV. Drama er og et teaterstykke, en film eller andre hendelser hvor det er en handling. Drama betyr nemlig kort fortalt handling og denne handlingen kan være virkelig eller den kan være fiktiv. På skolene er drama et fag som omhandler fiksjon. Her handler det om å skape en alternativ virkelig ut fra handling, uansett om det er en fiktiv person eller noe som skjer. Fordelen ved å lære om drama er at det setter oss i stand til å sette oss inn i situasjoner som kan skje i virkeligheten. Vi blir derfor bedre til å takle dramatikk i det virkelige liv om vi øver oss på drama på en skole.

Hva gjør vi i en dramaklasse?

I en dramaklasse får elevene lov til å slippe fri alle hemninger og bli noen andre for en kort periode. Dette hjelper dem til å tenke mer kreativt og dette er nyttig videre i livet. Det vil derfor være mye spill i undervisningen. Dette kan være innøvd spill eller improvisert og gjelde enkeltpersoner eller en gruppe. Improvisert spill hjelper aktørene til å skape realistiske figurer. Skal en elev spille en fotballspiller som holder på å score et mål, men bommer på målet, så stiller dette krav til kreativiteten hos eleven.

Det kan også være en gruppe som skal jobbe sammen om en situasjon som kan skje i det virkelige liv. F.eks. en gruppe brannmenn som skal redde flere personer ut av en brennende bygning. Hvordan deler de oppgavene mellom seg og løser problemstillingen? Det kan være nyttig lærdom om noe slikt skulle skje en dag. Ikke alt trenger å være improvisert. Det kan også være innøvde roller og fortolkninger av bestemte personer. Hvordan løse oppgaven med å sette seg inn i en kjent person og spille denne personen? Det er noe av det som gjør drama så interessant.

I en dramaklasse er det ikke kun spill, men også diskusjoner og studier av dramatiske hendelser. De fleste som ønsker å jobbe med drama på teater eller film må derfor ha et bredt kjennskap til disse emnene. Dette er med til at de kan sette seg inn i mange ulike situasjoner og leve seg inn i en bestemt fiktiv person.

Hva er drama?

Teater

Vi kjenner til det fra teateret, film og på nyhetene. Fellesbetegnelsen for dramatiske begivenheter er drama og det er noe som skjer hver dag verden over. Det er nesten vanskelig å ikke sjekke nyhetene på nettet uten at det er skrevet om et drama et eller annet sted. Og når vi går på kino for å se på en spennende film, så er det ofte en film som omhandler et drama. Drama betyr handling og derfor kan vi rolig konstatere at drama er noe som foregår rundt oss hver dag, året rundt.

Drama som fag

Drama er mye mer enn det som skjer i hverdagen vår. Drama er også et fag på mange skoler, ungdomsskoler som videregående, og her lærer vi flere teknikker innen drama samt grunnleggende om hva drama er. Drama på skolen er fiksjon eller det å lære om oppdiktede situasjoner. Med fiksjon menes å befinne seg i en situasjon som ikke er virkelig. Dette kan være nyttig lærdom, slik at man lærer om hvordan man skal takle bestemte situasjoner i det virkelige liv. Studier har faktisk vist at de som har hatt drama som fag på skolen blir bedre til å håndtere vanskelige situasjoner som dukker opp i løpet av livet. Det er det samme som med trening (i følge bloggen på Gorilla Sports), god form hjelper deg også i vanskelige og stressende situasjoner!

Hva kan vi lære med drama?

Når du skal lære drama, så skaper man sin egen verden og her kan man spille andre personer som kun er fiksjon. Ved å agere en annen person og personer i bestemte situasjoner blir vi flinkere til å lære å takle de samme situasjonene i den virkelige verden.

En ting er å lære å håndtere forskjellige situasjoner som oppstår daglig, noe annet er å lære drama slik at du kan ende opp som skuespiller på teater eller enda på film. Da er det nødvendig å lære seg mange ulike former for kunstfag, blant annet drama. Nettopp rollespill er en del av det å lære om drama på skolen. Her lærer du å late som om du er en bestemt person. Det kan være en politimann, en kokk eller en filmstjerne. Her lærer du også å være i en fiktiv rolle som utfører en særlig funksjon. Kanskje politimannen som etterforsker et dødsfall eller kokken som skal tilberede et bestemt måltid. Alt dette er drama.

Dramaanalyse

Dramaanalyse

Drama er oppdiktede , og er en av de tre fiktive hovedsjangerne. Drama er skuespillerkunst og sees på teaterscenen eller filmer. Drama kan også leses i manuskripter. Det finnes mange former for drama f.eks. tragedie eller komedie, og handle om kjærlighet, utroskap, løgn, glede eller alt annet vi mennesker foretar oss. Drama skal ses som en helhet, men består av mange delelementer f.eks.: Replikker, rekvisitter, scenografi, musikk, andre lyder, virkemidler, spesialeffekter osv.

Analysemodell for et drama:

1. Tittel?

2. Forfatter? Regissør?

Hvem har skrevet manuskriptet? Regissert? Laget kulisser? Kostymer? Kjenner du noe til disse personene?

3. Når er dramaet skrevet?

4. Har du opplevd eller lest det? Hvor? Når?

Navn på teater? TV? Andre steder? Hvordan var opplevelsen?

5. Referat av handlingen

Gi et referat av handlingen. Er det en forteller, eller får du handlingen gjennom skuespillernes opptreden? Vurder tiden både språklig og historisk.

6. Beskriv delelementene i dette dramaet

Hva er med? Skuespillere? Replikker? Sceneskift? Virkemidler? effekter? Lyder? Musikk?

Annet?

7. Hvis det er et manuskript vurderes følgende:

Direkte tale/Replikker? Vurder: Lengde? Ordvalg? Virkning? Pos/neg? Slang? Ironi? Annet?

Regibemerkninger.

Regibemerkninger er forfatterens anvisninger til regissør og skuespillere om f.eks. tilrettelegging av scene, lyder, lys …

8. Hva er hovedtemaet? Nevn evt. også sidetemaer!

9. Skuespillere?

Hovedroller? Biroller? Statister? Hvem?

10. Lag en personkarakteristikk av alle hovedroller!

11. Vurder birollenes og statistenes betydning!

12. Sceneskift/akter?

Akter: Ofte 3 eller 5 akter (som brukes til skifte av kulisser, pause, osv.)

Scener: Hvor mange ganger skifter man ut personer på scenen?

Er det en 3-akter eller en 5-akter? Hvordan skiftet det mellom scenene? Aktene? Kulisser?

Er det en sammenheng mellom start og sluttscene?

13. Spenning? Hvordan og når utløses og viste spenningen, det morsomme. Hva er interessant? Spennende? Uhyggelig? Morsomt? Alvorlig? Annet?

Ved 5 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre.

Konflikten når høydepunktet sitt.

Konflikten og løsningen vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

Ved 3 AKTER:

Personer introduseres og konflikten bygges opp.

Situasjonen blir verre og verre, Konflikten når klimaks. Konflikten og løsning vurderes.

Konflikten løses enten lykkelig eller ulykkelig.

14. Hvordan er dramaets scenografi og rekvisitter?

Beskriv scenerommet i de forskjellige scenene/akter!

Hvordan passer skuespillere og rekvisitter med dramaets innhold?

Beskriv kostymer! Tidsbilde?

15. Hvordan passer overskriften/tittelen til dramaets innhold?

Er den dekkende?

Er den misvisende?

16. Analyse av dramaets problemer

Hvilke problemer reises i dramaet? Ble de løst? Hvordan? Er det snakk om en ond sirkel?

Gis det en løsning på hvordan man kommer ut av denne onde sirkelen? Har DU en løsning?

Kan de løses? Vil problemene etterlate spor i fremtiden? Er de involverte personene oppmerksomme på eller skyld i problemene? Hvem eller hva er årsak til problemene?

17. Hvilke valg tar hovedpersonen (eller hovedpersonene) i dramaet?

Analyser 1-3 viktige valg: Er det et godt eller dårlig valg? Er han/hun alene om å ta valget? Lokket han/hun? Hvorfor og når tas valget? Hvilken betydning får valget for personens liv? For andre? Ville DU ta det samme valget? Begrunn! Har personens alder/køn/utdannelse osv. en betydning for valget?

18. Er dramaet subjektivt eller objektivt?

19. Kommunikasjonssammenhenger:

Avsender?

Budskap?

Mottaker? Målgruppe? Er mottaker og målgruppe den samme?

20. Sett hovedtemaet i perspektiv!

Hva kan vi lære av dramaet? Begrunn!

21. Sammenlign med andre drama du har lest eller sett!