Lære drama på skolen

Skuespillere

Drama er noe de fleste kjenner til, uansett om det er drama fra virkeligheten, en film på kino eller et teaterstykke. Ordet drama betyr egentlig handling og vi bruker det hele tiden. Hver gang det skjer en handling, uansett om det skjer for oss selv eller vi leser om det i media, så er det egentlig drama. Ordet drama brukes også på andre måter og når det har skjedd en ulykke, så beskrives ofte situasjonen som dramatisk. Det er en hendelse som fortsetter.

Drama på skolen

På skolen er drama gjerne et eget fag, som også omtales som et kunstfag. Her lærer vi ulike teknikker som kan minne litt om teater. Derfor er også teater og drama ofte tett tilknyttet hverandre som en kunstform. Når vi skal beskrive hva faget drama innebærer, og hva du kan lære når du har drama på skolen, så vil mange ofte si en form for fiksjon. Drama er å leve seg inn i en oppdiktet situasjon eller som en oppdiktet person. Dette kalles for agering og er jo litt det samme som på teateret.

Du skal late som om du er en annen og at du befinner deg i en situasjon utenfor virkeligheten. Dette kan gjøres med ulike utgangspunkter:

Ved å agere forskjellige personer i bestemte situasjoner er det mulig å lære noe om hvordan man skal takle en slik situasjon i den virkelige verden. Dette er et godt eksempel på hvordan man kan bruke drama på skolen til å innøve ulike situasjon som kan oppstå og dermed bli bedre til å takle dem om samme situasjon skulle oppstå en dag i hverdagen.

En kan for eksempel agere en person som er i en dramatisk økonomisk situasjon, hvor en må ty til dramatiske virkemidler for å komme seg ut av denne situasjonen. F.eks. å ta opp lån hos noen tvilsomme personer eller ta opp et dyrt forbrukslån (anbefalteforbrukslån.no).

Gjenstander

Men drama kan også være å late som om at man holder noe i hånden som egentlig ikke finnes eller at det befinner seg en ting i lokalet som ikke er der. Det er igjen fiksjon og noe man lære i en dramaklasse. Du kan f.eks. late som om du skal sette et glass på et bord eller at du tar en flaske ut av kjøleskapet og drikker av den. Dette er eksempler på drama ved hjelp av gjenstander.

Rollespill er også en del av det å lære drama på skolen. Her later du som om du er en annen person. Dette kan være en kjent person eller en person som har en spesiell funksjon. Skal du sette deg inn i rollen til en brannmann, så må du late som om du slukker en brann, klatrer på en stige eller andre situasjoner du kommer på.

Hvordan lære drama

Skole

Drama utspiller seg i det daglige og gjerne i forbindelse med dramatikk som vi leser om på nettet eller ser på TV. Drama er og et teaterstykke, en film eller andre hendelser hvor det er en handling. Drama betyr nemlig kort fortalt handling og denne handlingen kan være virkelig eller den kan være fiktiv. På skolene er drama et fag som omhandler fiksjon. Her handler det om å skape en alternativ virkelig ut fra handling, uansett om det er en fiktiv person eller noe som skjer. Fordelen ved å lære om drama er at det setter oss i stand til å sette oss inn i situasjoner som kan skje i virkeligheten. Vi blir derfor bedre til å takle dramatikk i det virkelige liv om vi øver oss på drama på en skole.

Hva gjør vi i en dramaklasse?

I en dramaklasse får elevene lov til å slippe fri alle hemninger og bli noen andre for en kort periode. Dette hjelper dem til å tenke mer kreativt og dette er nyttig videre i livet. Det vil derfor være mye spill i undervisningen. Dette kan være innøvd spill eller improvisert og gjelde enkeltpersoner eller en gruppe. Improvisert spill hjelper aktørene til å skape realistiske figurer. Skal en elev spille en fotballspiller som holder på å score et mål, men bommer på målet, så stiller dette krav til kreativiteten hos eleven.

Det kan også være en gruppe som skal jobbe sammen om en situasjon som kan skje i det virkelige liv. F.eks. en gruppe brannmenn som skal redde flere personer ut av en brennende bygning. Hvordan deler de oppgavene mellom seg og løser problemstillingen? Det kan være nyttig lærdom om noe slikt skulle skje en dag. Ikke alt trenger å være improvisert. Det kan også være innøvde roller og fortolkninger av bestemte personer. Hvordan løse oppgaven med å sette seg inn i en kjent person og spille denne personen? Det er noe av det som gjør drama så interessant.

I en dramaklasse er det ikke kun spill, men også diskusjoner og studier av dramatiske hendelser. De fleste som ønsker å jobbe med drama på teater eller film må derfor ha et bredt kjennskap til disse emnene. Dette er med til at de kan sette seg inn i mange ulike situasjoner og leve seg inn i en bestemt fiktiv person.

Dramafag på skolen

Skuespiller

Drama er et fag mange har hatt på et eller annet tidspunkt i skolen. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. De som liker teater og drama har da hatt dramafag på teaterskolen før de ble ferdig utdannet som skuespillere. I dag er det dessverre ikke slik lenger. Dramafag på skolen har flere steder blitt fjernet fra timeplanen eller det har blitt mindre undervisning. Dette skyldes flere ting, men en medvirkende årsak er helt sikkert at vår verden har blitt mer og mer digitalisert og dermed har behovet for undervisning i dramafag blitt mindre.

Dramafag på skolen

Dramafag på skolen finnes dog fortsatt og har ikke blitt helt borte ennå. Faget er et kunstfag og her lærer elevene forskjellige teknikker som minner litt om teater. Drama er i utgangspunktet læren om fiksjon. Dette skal forstås på den måten at når du lærer drama, så må du sette deg inn i fiktive eller oppdiktede situasjoner. Læren om drama er da å agere i forhold til en situasjon. Dette kan være at du skal være en brannmann og skal redde en person ut fra et brennende hus eller bare forestille deg at et tau på bakken er en elv, som du skal seile ned. Fordelen med en slik agering er at elevene blir bedre forberedt til å takle dramatiske situasjoner som kan oppstå i hverdagen.

Forskning viser at dramafag hjelper

Et forskningsprosjekt har vist at ungdommer som har dramafag på skolen scorer bedre på en rekke punkter enn dem som ikke har drama. De elever som deltar i dramaundervisning føler seg blant annet mer trygge på å lese, forstå oppgaver og å kommunisere med andre mennesker.

Dramaelevene viser også mer empati, takler stress bedre og er flinkere til å løse et problem. De liker skolen og skolerelaterte aktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Dette er resultater som viser at dramafaget har sin plass på skolen og er et fag som gir god mening for elevene. Det viser seg også at de samme elever blir mer tolerante overfor minoriteter og utlendinger, samtidig som de er mer aktive borgere, ikke bortskjemte drittunger med kule solbriller som ikke forstår andre kulturer. Det siste skal forstås på den måten at de uttrykker sin mening offentlig, stemmer oftere og engasjerer seg for samfunnet.