Har jeg et dramatalent?

Talent

Mange har eller har hatt drama som fag på skolen. Den første gangen de fleste stifter bekjentskap med faget er gjerne på ungdomsskolen og de som drømmer om å jobbe med teater videre, velger gjerne en videregående skole hvor de kan ha drama som fag. Siden går turen kanskje videre til teaterskolen for å bli utdannet til skuespiller. Men et av de store spørsmålene som melder seg i de tidligste årene, er om du har et talent for drama?

Hvordan bli god i drama?

Når du lærer drama på skolen, er det mange ulike teknikker du må gjennom. Det er mange forskjellige situasjoner som du må sette seg inn i for å bli god til å spille teater. Drama samt det vi kan kalle læren om fiksjon er et av flere fag som du må mestre for å bli en god skuespiller. Dette er noe av det viktigste innen drama. Du må lære å sette deg inn i oppdiktede situasjoner, slik det er på en teaterscene. Et manuskript som skal følges er også full av oppdiktede scener som krever at du kan følge dem og få folk til å skjønne hva som foregår på scenen. Skal du lykkes med å bli en god dramaskuespiller så må du være god til å sette deg inn i diverse fiktive situasjoner. Klarer du å forestille deg et tau på bakken, hvor tauet er en elv og du seiler ned denne? Eller at du er i butikken og betaler i kassa med kredittkortet (MasterCardkredittkort.com). Dette kan være en oppgave du skal jobbe med på skolen. Er du god til å sette deg inn i slike situasjoner og agere ut fra dem, da er det også mulig at du er et dramatalent.

Øvelse gjør mester

Selv om du kanskje sliter litt med drama på ungdomsskolen, så er det ingen grunn til å gi opp drømmen om å bli skuespiller. Akkurat som i mange andre fag så kan det store gjennombruddet plutselig komme. Se bare på sportsfolk som har levd en anonym tilværelse inntil de plutselig slår gjennom i sen alder. Det samme gjør seg gjeldende innen teater og drama. For å bli bedre er det nødvendig å øve seg igjen og igjen. Plutselig skjer det at alt går opp i en høyere enhet og derfor er det viktig ikke å gi opp, men bare øve seg.

Dramafag på skolen

Skuespiller

Drama er et fag mange har hatt på et eller annet tidspunkt i skolen. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. De som liker teater og drama har da hatt dramafag på teaterskolen før de ble ferdig utdannet som skuespillere. I dag er det dessverre ikke slik lenger. Dramafag på skolen har flere steder blitt fjernet fra timeplanen eller det har blitt mindre undervisning. Dette skyldes flere ting, men en medvirkende årsak er helt sikkert at vår verden har blitt mer og mer digitalisert og dermed har behovet for undervisning i dramafag blitt mindre.

Dramafag på skolen

Dramafag på skolen finnes dog fortsatt og har ikke blitt helt borte ennå. Faget er et kunstfag og her lærer elevene forskjellige teknikker som minner litt om teater. Drama er i utgangspunktet læren om fiksjon. Dette skal forstås på den måten at når du lærer drama, så må du sette deg inn i fiktive eller oppdiktede situasjoner. Læren om drama er da å agere i forhold til en situasjon. Dette kan være at du skal være en brannmann og skal redde en person ut fra et brennende hus eller bare forestille deg at et tau på bakken er en elv, som du skal seile ned. Fordelen med en slik agering er at elevene blir bedre forberedt til å takle dramatiske situasjoner som kan oppstå i hverdagen.

Forskning viser at dramafag hjelper

Et forskningsprosjekt har vist at ungdommer som har dramafag på skolen scorer bedre på en rekke punkter enn dem som ikke har drama. De elever som deltar i dramaundervisning føler seg blant annet mer trygge på å lese, forstå oppgaver og å kommunisere med andre mennesker.

Dramaelevene viser også mer empati, takler stress bedre og er flinkere til å løse et problem. De liker skolen og skolerelaterte aktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Dette er resultater som viser at dramafaget har sin plass på skolen og er et fag som gir god mening for elevene. Det viser seg også at de samme elever blir mer tolerante overfor minoriteter og utlendinger, samtidig som de er mer aktive borgere, ikke bortskjemte drittunger med kule solbriller som ikke forstår andre kulturer. Det siste skal forstås på den måten at de uttrykker sin mening offentlig, stemmer oftere og engasjerer seg for samfunnet.